Oles blågg

Jeg tror jeg snakker på vegne av flere ved å si at mer bør gjøres for å stoppe miljøsyndere. Allikevel virker det som om det eneste som opptar politikere, tabloidaviser og FNs klimapanel er global oppvarming. Senest i dag var førsteoppslaget på Dagbladets nettside en artikkel om at CO^2-utslippene hadde økt betraktelig dette året.

Jeg tar bussen til og fra universitetet hver dag, jeg kildesorterer og jeg er medlem av et politisk parti (Venstre) som går aktivt inn for miljøvern. Allikevel har jeg aldri helt klart å kjøpe tanken om global oppvarming og populismen som ligger bak. H. L. Mencken sa en gang at trangen til å redde menneskeheten nesten alltid var et skalkeskjul for trangen til å herske over den og det virker i hvert fall slik med global oppvarming.

Miljøvernorganisasjoner fant for en tid tilbake siden ut at de kunne tjene penger på klimakvoter; her betaler man rent teknisk sett for tilgivelse vedrørende egen forurensning. Dette er en trend som minner skremmende om hva kirken gjorde med avlat i middelalderen; her betalte man også for tilgivelse i form av avlatsbrev og så gikk man tilbake igjen til bordellet og fortsatte der man slapp. Alle som på saklig vis argumenterte i mot og sa «dette er meningsløst», ble stigmatisert eller til og med bannlyst – på samme måte som enkelte miljø-hyklere i dag ser ned på alle som faktisk argumenterer mot at global oppvarming er menneskeskapt.

Alle med interesse for emnet, vet at temperaturen på verdensbasis øker. Det vi derimot aldri leser om i avisene, er andre faktorer som mer sannsynlig har en innvirkning. Totalt 3% av alt det årlige CO^2-utsplippet på verdensbasis er menneskeskapt; av dette kommer igjen 15–20% fra biler. Den største menneskeskapte miljøsynderen er kullkraft og pga. fordommer fryser helvete til is før dette blir erstattet av billig og rein atomkraft. Det som står for mesteparten av CO^2-utslippet er derimot naturen selv; 25% av alle de årlige CO^2-utslippene i atmosfæren kommer fra organisk materiale som brytes ned og en kraftig økning i kontinental drift siden året 1900 har også ført til en kraftig økning i vulkansk aktivitet.

Over 31 000 forskere har skrevet under på at mer omfattende forskning må gjøres før man hopper til konklusjoner om at global oppvarming er menneskeskapt. Av disse har over 9000 en doktorgrad i sitt fagfelt. Teoriens aller fremste talsmann – Al Gore – sitter på sin side med en bachelor i statsvitenskap og skulle senere droppe ut av både teologi- og jusstudier. I og med at overnevnte persons film er pensum på flere videregående skoler og at vi aldri hører noe fra skeptikere i avisene, er det allikevel ikke rart folk tror på teorien.

La oss heller ikke glemme andre «katastrofer» som ble blåst ut av proporsjoner. Y2K er prakteksempelet på dette; kl. 00.00 den 01.01.2000 skulle hele verden ta kvelden som en følge av at all teknologi kollapset. Det eneste som skjedde på nøyaktig denne datoen, var at Windows tullet med datoen på enkelte filer om man høyreklikket på dem. Allikevel var dette noe USAs myndigheter brukte 134 milliarder dollar (ikke justert for inflasjon) på å forberede seg på. Like relevant blir det også å nevne Orson Welles’ radioteater basert på «The War of the Worlds», som i 1938 medførte at flere tusen mennesker faktisk trodde at jorden ble innvadert av menn fra Mars.

Om det derimot skulle vise seg at global oppvarming var utelukkende menneskeskapt, gjenstår det allikevel en ting å si: Vi i Norge skyter ulver, gauper og bjørner til bestanden ikke lenger er bærekraftig; vi dumper miljøgifter i afrikansk drikkevann og vi spyr tungmetaller ut i atmosfæren uten å unne dette en ekstra tanke – derimot protesterer vi mot at temperaturen øker med to grader før neste hundreårsskifte fordi vi tror at selungene får heteslag av det.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg skrev for noen måneder siden et innlegg om hvilke diktaturer jeg mente at hadde de flotteste uniformene. Fryktinngytende og autokratiske regimer har som regel ledere som liker å vise seg fram og prangende uniformer og iøynefallende nasjonalsymboler er ikke det eneste de kan by på.

Du kan være så nasjonalistisk du bare vil, men når alt kommer til alt, er ikke «Ja vi elsker dette Landet» mer enn en billig og kjedelig skalaøvelse. Selv om dette er langt i fra den verste nasjonalsangen som finnes der ute (Canadas nasjonalsang er så dårlig at det er flaut!), er det ikke til å feie under teppet at de beste nasjonalsangene (av de verste grunnene) som regel er skrevet for de største drittsekkene.

Ikke alle skrekkregimer har gode nasjonalsanger og ikke alle gode nasjonalsanger ble skrevet for en ond diktator. Derimot kan vi allikevel konkludere med at det er langt vanligere at et diktatur har en god nasjonalsang enn at et demokrati har en god nasjonalsang – og derfor har jeg satt opp en liste i uprioritert rekkefølge over de autokratiske nasjonene som har kremen av propaganda-fylte nasjonalsanger:

Bahrain

Nasjonalsanger fra Midtøsten har ofte et veldig tidløst preg og det gjelder også Bahrains nasjonalsang. Sangen er prangende uten å gå over styr og føles både klassisk og moderne på en gang. Bahrain var i mange år det lille diktaturet hvor det tross alt eksisterte menneskerettigheter allikevel og med et særdeles godt forhold til vesten – et rykte som sprakk da politiet uten å nøle skjøt demonstranter på åpen gate.

Link

Nord-Korea

Man kan si mye om Kim Jong-il; han ser ut som Hans Moleman, han er en elendig strateg og han har en stormannsgalskap som stiller selv Adolf Hitler til skamme – derimot er melodien til Nord Koreas nasjonalsang svært god.

Link

Kina

Vi liker å rette pekefingeren mot Israel hver gang et menneskerettighetsbrudd begås der for så å hente 25% av norsk import fra Folkerepublikken Kina etterpå. Kinesiske og norske politikere liker også å late som om de ikke er på talefot, selv om en stor andel av oljefondet tross alt er investert i kinesisk kullindustri.

Kina har ikke lenger kultdyrkelse av ledere slik de hadde under Mao eller Sovjetunionen hadde under Lenin, Stalin eller Bresjnev. Derimot er det ikke til å feie under teppet at kinesiske politikere kjører sitt eget løp når det gjelder menneskerettigheter.

Kinas nasjonalsang høres ut som om den er hentet fra en gammel Disney-film. Selv om teksten er repetiv, er det ingen hemmelighet at melodien er god og at den sikkert egner seg bra om man vil at Maos personkult skal leve videre.

Link

Kazakhstan

Er det et land som har mye å svare for i form av menneskerettighetsbrudd som vi allikevel aldri kan lese om i avisene, må det være Kazakhstan. Her døde ikke tortur, ekstrajuridiske henrettelser og overvåking ut bare fordi Sovjetunionen gikk dunken.

Kazakhstans nasjonalsang høres i aller høyeste grad mektig ut og er atmosfærisk til de grader.

Link

Sovjetunionen

Hva Sovjetunionen har å svare for i henhold til menneskerettighetsbrudd, trenger jeg ikke å skrive her (jeg regner med at folk flest fulgte litt med i historietimene på skolen) – men Øst-Europa har i århundrer vært ledende på komponister og både Sergej Prokofjev og Igor Stavinskij skrev i sin tid musikkhistorie; dette gjelder like mye de 84 årene landet utgjorde mesteparten av Sovjetunionen. Mens nasjonalsosialistene hadde de flotteste uniformene og de tøffeste kjøretøyene, hadde kommunistene de beste propagandaplakatene og den udiskutabelt beste nasjonalsangen.

Sangen ble «vraket» i 1991 (ikke rart folk ble forbannet på Boris Jeltsin), men i 2000 ble en ny versjon med den samme melodien gjeninnsatt som offisiell nasjonalsang. Denne sangen er et mesterverk som nesten når opp til det som ble skrevet av både Mozart, Beethoven eller Bach.

Link

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dette er noe jeg har hatt lyst til å si lenge, men som jeg ikke har fått tid til å skrive om pga. studier (som ikke er politiske i det hele tatt). I flere år har vi hørt om blitzere, nynazister, vandaler og tilsvarende som klager på «snuten»; personer som til tross for lang utdanning, dårlige arbeidstider og verre lønn enn en bussjåfør faktisk gjør en god jobb her i landet. Dette innlegget er en hyllest til politiet og en debunking av misoppfatninger som mange har takket være pga. usaklige og lite objektive avisartikler hvor opplysninger alltid er tatt ut av kontekst.

I kjølvannet av massakren på Utøya, har kritikken av politiet blusset opp kraftig. Utøya er en tragedie ingen av oss vil at skal gjenta seg; AUF er hederlig ungdom selv om jeg er uenig med dem. Avisene skriver ennå om dette og nekter å skrive om massakrene i Syria (vold mot ikke-vestlige er helt ok i tabloidavisenes bok så lenge det ikke er Israel som står bak) og tjener fremdeles fett på å trivialisere en terroraksjon. Noe av det som har solgt, har vært kritikk av hvordan politiet håndterte situasjonen.

Politiet beskyldes for litt av hvert: alt i fra å være ukoordinerte til å være late. Mange tenker ikke over at Anders Behring Breivik ble stoppet uten at politiet trengte å ty til vold og kun få minutter etter at politiet ankom åstedet. Ei heller tenker mange over at det også var en stor psykisk påkjenning for de politibetjentene som faktisk var innvolvert – og at mange av disse vil trenge psykologhjelp framover.

Politibetjenter tjener som sagt mindre enn de fortjener. Dette er et av problemene med «mitt lille land». Jeg vet om personer med IQ på 85 og null utdanning etter ungdomskolen som allikevel sitter i lederstillinger i div. blåsnippyrker og tjener en halv million i året – dette til tross for at de i et annet land ville sultet i hjel for lenge siden. Politiet på sin side krever minst treårig høyskoleutdanning i tillegg til at man har visse fysiske krav som hele tiden må oppfylles; her i Norge er vi så takknemlige at vi gir en gjennomsnittlig politibetjent 304 000 kr i årslønn …

Hvor ofte hører vi egentlig om mordsaker i Norge som ikke oppklares? Mens bare 61% av alle drap i USA blir oppklart, blir 97% av alle drapssaker i Norge løst – selv om både politiet og RMI er underbemannet og har et umåtelig stramt budsjett. Norge har en av verdens laveste drapsrater til tross for en av verdens høyeste andeler av våpeneiere. Sier ikke det noe om at vi har et effektivt politi og rettsvesen?

Mens mange andre land (demokratiske så vel som diktaturiske) må svare for både politivold og korrupsjon, skjer dette svært sjelden i Norge. Selvsagt er det alltid en blitzer som syter når han blir lagt i håndjern etter å ha organisert en voldelig demonstrasjon eller klager på «fascisme» hver gang han må gjøre samfunnstjeneste for å tagget på offentlig eiendom. Allikevel hører man svært sjelden om politivold à la den man har sett LAPD utøve mot etniske minoriteter eller den man ser London-politiet utøve mot demonstranter. Politiet er derimot nødt til å bruke makt når visse personer ikke lar dem gjøre jobben sin.

Det er typisk norsk å klage på politiet, samtidig som det er typisk norsk å klage på dyr bensin og samtidig kjøpe hamburgermeny og vann på flaske på den samme bensinstasjonen. Neste gang noen syter og klager over at politiet ikke har ressurser til å ta personen som stjal mobiltelefonen deres, bør de tenke over at politiet kunne gjort en langt dårligere jobb. Svært få har like mye yrkesstolthet som politibetjenter og er det en offentlig etat Norge burde være stolte over, er det nettopp politiet.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

If it moves, tax it. If it keeps moving, regulate it; and if it stops moving, subsidize it. – Ronald Reagan

Er det noe både venstre- og høyreekstreme i dag er opptatt av, er det den finansielle situasjonen i USA. Men venstreekstreme benytter anledningen til å ta USA, benytter høyreekstreme anledningen til å ta Obama. Det kan virke som om særdeles få av dem vet noe som helst om hva en president faktisk gjør eller hvordan samfunnsøkonomi i det hele tatt fungerer. Her i Norge får mange verdensbildet sitt fra tabloidavisene; vi mener det de mener og verden utenfor Norge er slik de sier at den er. Jeg vil i dette innlegget forklare hva som er problemet, men også påpeke hvorfor USA fremdeles vil stå på beina og ha en sterk stilling i verdensøkonomien.

Enhver politisk aktiv person, vet at politikk er så mye mer enn bare høyre og venstre (essensielt sett hva som kontrollerer markedet av det statlige og det private). Som en person som befinner seg i sentrum-høyre, er jeg for et fritt marked, men tar samtidig avstand fra nedgradering av arbeiderrettigheter eller monopolistiske selskaper. Bakgrunnen for de store oppslagene er allikevel ikke internasjonal fordømming i regi av FN av USAs utenlandsgjeld, men en nedvurdering av USAs kredittverdighet basert på en analyse utført av kredittrating-byrået Standard & Poor’s. Dette er et av verdens tre ledende kredittrating-byråer, som består av fagfolk som gjør sakene sine riktig; allikevel er ikke situasjonen den at de har sagt at USA ikke kan betjene gjelda si og at Obama ikke er til å stole på, men en nedgradering av kredittverdighet fra AAA til AA+. AA+ betyr offisielt: «… high quality, with very low credit risk, but susceptibility to long-term risks appears somewhat greater». Dette som en følge av at USAs gjeldstrak ble hevet – dersom du leser litt lengre ut  i dette innlegget, skal du allikevel få deg en heftig overaskelse over hvor godt USA faktisk ligger an med tanke på utenlandsgjeld.

Vi vet alle at USA har sine økonomiske svin på skogen. Det politiske systemet  i USA er fullt av hull, men er robust og har sått både vær og vind siden markedsøkonomiens morgen. Langt verre kriser har rammet landet enn både nedgraderingen av kredittverdighet og finanskrisen i 2008. Totalt sett er det tre finanskriser man refererer til som de mest nevneverdige; depresjonen mellom 1870- og 1890, depresjonen mellom 1927- og 1942 og selvfølgelig oljekrisa i 1973. Alle tre førte til at USA til slutt reiste seg igjen og stod enda sterkere enn før, dette til tross for at mange andre land har bukket under for mindre alvorlige kriser (fallende oljepriser på slutten av 80-tallet var f.eks. nådestøtet mot hovedrivalen i øst).

Det som derimot burde bli gjort med den amerikanske politikken, er å forkaste enkelte pengesluk som både demokrater og republikanere står for. USAs regjering bruker mer penger enn noen annen regjering på helse og velferd, men på grunn av omfattende rot i helsepolitikken, klarer de ikke en gang å gi alle et fundamentalt behov: Gratis medisinsk behandling. Samtidig har man også omfattende sløsing med pengene andre steder; Cash for Clunkers-programmet skulle opprinnelig fornye den amerikanske bilparken, i stedet kostet programmet 24 000 dollar per bil som ble vraket og totalt kom programmet på nesten tre milliarder dollar. Var det hovedsakelig gamle bilvrak som ble tatt av dage i programmet? Både strøkne, men eldre biler av bl.a. Porsche 928, BMW 850 og Lexus SC 400 endte opp i pressa, uten mulighet for videresalg eller demontering av reservedeler; alle kunne blitt solgt på eBay for godt over vraksummen. Som om ikke det var nok, ble også bruktbilprisene sendt til himmels i flere måneder etterpå. Sist men ikke minst har man Afghanistan-krigen (som norsk våpenindustri for øvrig tjener godt på); denne krigen koster 343 millioner dollar daglig og alt man har fått ut av den, er et drap på en terrorist som man i stedet kunne forhørt.

Det man derimot aldri hører om i avisene, er det som fungerer ved USAs økonomi. Flere steder kan man ta kjøretimer gratis via videregående skole, på nesten samtlige barneskoler serveres det varm mat og det slås bl.a. hardt ned på uetisk konkuranse mellom bedrifter og urettferdig behandling av arbeidere. Mens man ser gjennom fingrene på at Tine Meierier kjører en uetisk konkuransemodell og har et lokalt monopol flere steder, har bl.a. Standard Oil og GM i USA blitt delt opp og solgt til forskjellige investorer; og mens korrupte sjefer i USA svært ofte ender opp i fengsel eller må slå seg selv konkurs som en følge av usaklige masseoppsigelser, trenger bare norske sjefer av samme kaliber å betale avlat til Adecco og så er alt feid under teppet.

USA har selvfølgelig ikke en like sentral rolle som før. Dette skyldes ikke at markedsøkonomi er «feil», men at EU, Japan og De Asiatiske Tigrene har fått større økonomisk innflytelse. Alle skrivebord i dag har noe som er laget i Japan, Singapore, Sør-Korea, Hong Kong eller Taiwan. Kvaliteten på en Samsung-TV er bunnsolid og det til en pris som ligger lavere enn hos amerikanske produsenter. Tar man Toyota, Volkswagen, BenQ og Bosch med i likningen, er det mer eller mindre åpenbart at USA ikke kan ha en like viktig rolle i verdensøkonomien som på 50-tallet. Derimot vil også dette medføre at disse nasjonene også vil få sine egne kriser de må takle, slik som bl.a. Asia-krisen i 1998. Takket være dyktige økonomer, vil man allikevel neppe se noe à la børskrakket i 1927 igjen med det første noen steder.

Svært få vet som sagt hva en president gjør. Presidentens oppgave er verken å være et orakel som vet alt eller en handyman som hver gang noe går galt bare kan knipse med fingrene og så forsvinner alle problemene. En president er like menneskelig som alle andre, han jobber i det som regnes som verdens vanskeligste jobb og tjener bare en brøkdel av det Oprah Winfrey, Paris Hilton eller for den saks skyld Mark Zuckerberg gjør. Jeg er ikke enig i verken Obamas eller Reagans politikk, men Obama er verken eneveldig hersker over regjeringen eller i stand til å tvangsinnføre nye lover. Kort og godt arbeider han innenfor de retningslinjene som kongressen har satt og er avhengig av at resten av regjeringen gjør en god jobb for å selv kunne gjøre en god jobb. I tillegg til å være leder for myndighetene er han også nødt til å være leder av USA; dvs. å representere et land med 310 millioner innbyggere. På samme måte som jeg skulle likt å se Otto Jespersen styre bedre enn Bondevik og Stoltenberg, skulle jeg også likt å se Glenn Beck eller en annen konservativ TV-vert overta førersetet til Obama etterpå for å se om de kunne gjort en bedre jobb. Til syvende og sist får flertallet i USA som har stemt på den sittende presidenten den lederen de fortjener.

Helt til slutt vil jeg ta for meg den store overaskelsen jeg lovet å komme med: USAs utenlandsgjeld utgjør 95% av landets BNP,  New Zealands utenlandsgjeld utgjør 132% av landets BNP, Sveits’ utenlandsgjeld utgjør 229% av landets BNP og Norges utenlandsgjeld utgjør 539% av landets BNP … I undersøkelsen som bestod av nesten 200 land, var det bare Irland og Liberia som hadde mer gjeld relativt sett.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I kjølvannet av forrige ukes terrorangrep, har det nylig blitt stort fokus på at man ikke skal ha voldelige spill i butikkhyllene fordi Anders Behring Breivik spilte World of Warcraft. Selvfølgelig er terroraksjonen noe man håper at aldri skjer igjen, men i og med at spill er det som er lettest å skylde på, er det også det som får skylden i avisene i dag. Jeg spiller veldig lite spill selv (i og med at de knapt lager spill à la King’s Quest, Red Alert, Death Rally eller Broken Sword lenger), men vil i dette innlegget forklare hvorfor tabloidavisene er på bærtur når de tyr til den letteste forklaringen på et komplisert og sammensatt problem.

Før tabloidavisene i det hele tatt vil trykke denne informasjonen om noen ukers tid, er jeg rimelig sikker på at Breivik kvalifiserer til flere personlighetsforstyrrelser; noen av dem er medfødte, andre har vokst fram over tid. Mest sentral er tilstanden anti-sosial personlighetsforstyrrelse (det man vanligvis omtaler som psykopati), som bl.a. kjennetegnes ved aggresivitet og mangel på medfølelse og anger etter voldelige gjerninger. En såkalt psykopat vil ikke nødvendigvis finne glede i å drepe, men vil heller ikke føle sorg eller skyldfølelse etterpå. Tilstanden går igjen hos bl.a. seriemordere og diktatorer.

Dernest har man tilstanden narsisistisk personlighetsforstyrrelse; i motsetning til førstnevnte er ikke denne medfødt, men vokser fram over tid. Denne forstyrrelsen kjennetegnes ved et konstant behov for ros, beundring og det å heve seg over andre mennesker. Som vi alle vet, tror Breivik at han er unik; å bryte lover og å synde er greit for han, men ikke for alle andre. Han ser på seg selv som en helgen og har i likhet med mange andre narsisister et superhelt-kompleks som går ut på å bli en historisk viktig person. Også narsisisme går igjen hos diktatorer, men der Adolf Hitler fikk sine prangende uniformer av Hugo Boss og sørget for at de ble vevd i fineste ull, har Breivik et kostyme med billig, påklistret juggel. Har det gitt han den oppmerksomheten han vil ha? Absolutt!

Begge lidelsene gjør personer påvirkelige for ekstreme ideologier. Man vil derfor finne sterke likhetstrekk i væremåten til både Pol Pot, Adolf Hitler, Saddam Hussein og Vladimir Lenin. Dette var menn som planla nøye, var gode strateger og gjerne ofret andre menenskeliv for å nå sine mål. I et land som Norge er det derimot ikke mulig med noe statskupp à la det Breivik så for seg, noe det faktisk ville vært i mellomkrigstidens Tyskland eller Russland under tsarens siste år.

Jeg har prøvd World of Warcraft én gang og ser ikke helt hvorfor personer tilbringer halve livet sitt forran PC-skjermen mens de jakter på villsvin i skogen og løser repetive quests i et forsøk på å komme til «Level 90». Derimot ser jeg ikke helt hvordan man skal kunne bli massemorder av det. Ei heller er det tilfellet at Breivik brukte mesteparten av tiden på dette spillet, men at han brukte det som en avkobling under planleggingen av terroraksjonen.

Spill som skildrer «realistisk» vold, har eksistert siden begynnelsen av 90-tallet. Allerede i 1992, kunne man i Wolfenstein 3D gå rundt i tredimensjonale labyrinter med et maskingevær og skyte nazister under 2. verdenskrig; drepte man alle nazistene på et brett, fikk man bonuspoeng. I 1993 kom PC-spillet Gabriel Knight, som i tillegg til å være det første spillet med profesjonelle skuespillere, også var det første spillet som benyttet seg av banning og menneskeofringer. Voldsspill skulle igjen nå en milepæl i 1997, da Grand Theft Auto ble sluppet. Her var man ikke noen helt – i stedet var man skurken selv og kunne snu en hel by opp ned om man ville. Serien har fått et hav av oppfølgere og hvert eneste har den fått skylden for massakrer, happy slapping og det som verre er.

Det mange derimot ikke vet, er at i USA har drapsraten per innbygger blitt mer enn halvert siden 1990 (og da spesielt i stater som ikke praktiserer dødsstraff). Dette til tross for at spillindustrien på den samme tiden har vokst til å bli større enn filmindustrien og at de aller fleste hjem har en PC. Norge har en av de laveste drapsratene i verden og til vanlig har vi også en av de mildeste sensurlovgivningene i verden. Om man så skulle forby voldelige spill totalt, vil det være lett å få tak i dem på internett via en vilkårlig Torrent-side.

Det blir feil å si at Breivik er voldelig fordi han spilte PC-spill; han er voldelig selv om han spilte PC-spill. Det egentlige problemet er at Breivik er en psykopat og er intelligent nok til å lure hele omgangskretsen i ni år. Oppskrifter om hvordan man lager helt tilsvarende bomber ligger ute på nettet og har man penger nok, er det ingen problemer å få tak i nok kunstgjødsel til å lage en bombe tilsvarende den Breivik brukte på regjeringslokalet.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg leste i dag om en artikkel i VG om en bilfører som blir tatt med 250 kg khat; dette er angivelig det nest største beslaget som noensinne har blitt utført i Norge. Det er først i senere tid det har blitt satt i gang en stor offensiv mot khat, dette til tross for at stoffet er relativt ufarlig og har tilsyneslatende ingen direkte skadevirkninger. Siden 60-tallet har vi hatt en intens debatt om hvorvidt cannabis burde være lovlig eller ikke. Her er begge sider fulle av BS, men jeg vil allikevel i dette innlegget argumentere for hvorfor vi burde liberalisere narkotikapolitikken et par hakk.

Det er ikke alltid de som tar avgjørelsene om de narkotiske stoffene har særlig med kunnskap på området. Man kan argumentere for eller i mot at lettere narkotiske stoffer kan brukes som springbrett til sterkere saker, men dette skyldes ironisk nok at også de mildere stoffene er ulovlige. De aller fleste som bruker hasj, psilocybin eller for den saks skyld khat som springbrett til heroin, brukte igjen sigarettene de stjal fra mor og far som 12-åringer som springbrett til førstnevnte. Dekriminaliserer eller legaliserer man hasj eller et vilkårlig lettere narkotisk stoff, er det dermed lite som tyder på at det alene vil virke som et springbrett.

Som sagt er begge sider i rusdebatten fulle av dårlige argumenter. Diverse organisasjoner som vil legalisere hasj, tror at det er en slags vidundermedisin som er utelukkende fri for skadevirkninger og hjelper deg med alle problemene du måtte ha her i livet – dette i tillegg til at halvparten av argumentene deres begynner med «Ja, men: Alkohol gjør jo bla bla bla …». På den andre siden er det også mange politikere som argumenterer dårlig for at samtlige narkotiske stoffer bør totalforbys og standard-argumentet deres er «Det er et narkotikum, derfor skal det være forbudt». De aller fleste som faktisk ønsker en sivilisert og saklig debatt om hvilke rusmidler som bør og ikke bør være lovlige, kjenner til både negative og positive konsekvenser det kan ha for helsa.

Svært få vet i det hele tatt hva khat er. For å gjøre folk oppmerksomme på det, kommer stoffet fra en plante som dyrkes i Afrika og Midtøsten. Selve virkestoffet, cathine, ligger hovedsakelig i yngre blader av planten. Virkningene av stoffet kan bl.a. være at man under rusen blir euforisk. Allikevel er ikke bivirkningene verre enn at man kan få små betennelser og ved overdreven bruk milde hallusinasjoner; ingen kreftframkallende midler, ingen ødeleggelse av hjerneceller og ingen slitasje på nyrer og lever. Hvorfor skal man da kriminalisere det, når det ikke er avhengighetsskapende?

Det finnes mye rart som er lovlig, men som allikevel gir en langt mer skadelig rus. Som vi alle vet, kan flere typer lim brukes som rusmidler om man sniffer dem. I motsetning til khat, fleinsopp og hasj, vil dette over lengre tid føre til alvorlige hjerneskader. Dette gjelder også flere typer løsemidler. Det er heller ikke uvanlig at personer mellom 15 og 25 drikker rein sprit hver helg, noe som er langt mer skadelig enn noen av de mildere narkotiske stoffene.

Selv om ett gram med cannabis har dobbelt så mange kreftframkallende midler som en sigarett, holder de aller fleste hasjrøykere seg til et par jointer i helgene. Enkelte hasjrøykere har opplevd psykotiske episoder, søvnløshet o.l., men dette har vært ved svært overdreven bruk. Nå skal det også nevnes at det selv om det psykoaktive stoffet i hasj, THC, er dødelig i flytende form, inneholder ikke vanlig hasj særlig mye av det. For å dø av hasj, må man minimum røyke 2500 jointer på rimelig kort tid. Heldigvis er det få personer som er dumme nok til å drikke rein THC-olje. Mange er ikke klar over det, men hasj var lovlig de aller fleste steder i verden fram til 1920-årene, da USAs papirindustri gikk sammen for å forby planten. Grunnen var at det var billigere og mer effektivt å bruke hamp-planten til å lage ark enn å bruke tre. Til tross for forbudet, har allikevel USA dobbelt så mange aktive hasjrøykere per innbygger den dag i dag som Nederland – hvor stoffet effektivt sett er lovlig.

Hadde alkohol blitt oppdaget i dag, ville det neppe vært lovlig; hadde bilen blitt oppfunnet i dag ville ikke privatpersoner hatt lov til å eie en og hadde internett blitt oppfunnet i dag (dette systemet hadde en forløper allerede på 60-tallet) ville ikke privatpersoner fått lov til å bruke det. Jeg bruker ingen rusmidler (har ikke en gang rørt en dråpe alkohol på flere år), men mener allikevel at vi er klar for en ny debatt om hva som burde være lovlig og hva som ikke burde. Min mening er at mildere narkotiske stoffer bør legaliseres gradvis og at dette både vil hindre at langere i Oslo-Øst tjener penger og at yngre personer bruker det som springbrett til sterkere saker. Uansett om lettere narkotiske stoffer har skadevirkninger, er ingen av dem avhengighetsskapende og bruk går til syvende og sist utelukkende ut over de som benytter seg av dem.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

De siste dagene har debatten om hvorvidt mobiltelefoner avgir skadelig stråling blomstret opp igjen. Denne «legendariske» debatten har vært av og på siden 90-tallet. Enkelte år har man hørt om hvordan mobiltelefoner «koker hjernen» og avgir mye stråling, andre år har det vært helt stille fra «Se og Hør-forskere» som mer enn noe annet vil tjene penger på folkets overdrevne frykt for det de leser i tabloidavisene.

Et eller annet sier meg at den nåværende bølgen med propaganda rundt mobilstrålingen er profittorientert. Både global oppvarming, Y2k og svineinfluensaen har bidratt til skremselspropaganda som internasjonale selskaper har tjent penger på. Nå er det strålingen fra mobiltelefoner som står for tur.

Hovedfrykten rundt mobilstrålingen, er at det vil føre til kreft. En gjenstand på størrelse med en kortstokk – som man hovedsakelig bruker til å sende meldinger med og bare snakker i noen minutter om dagen – skal angivelig koke hjernen din, gi deg kreft og forstyrre retningssansen til trekkfuglene.

De nye «bevisene» er på det beste anektodiske og følger gjerne den samme tankegangen som Erasmus Montanus: «En sten kan ikke flyve. Morlille kan ikke flyve. Ergo er Morlille en sten!». Dette berømte sitatet kan oversettes til «Person A har mobiltelefon. Person A fikk kreft. Ergo fører mobilbruk til økt kreftrisiko!». Bevisbyrden ligger hos den som trekker den kritiske påstanden og når flere omfattende, uavhengige undersøkelser viser at det ikke er skadelig, må det veldig mye bevismateriale til før forskningen blir troverdig.

Avisene vinkler det som om det er universelt annerkjent at mobiltelefoner bringer med seg dødelig stråling, dette til tross for at WHO bare har sagt at det «muligens» er kreftfremkallende. Derimot viste en dansk undersøkelse utført mellom 1994 og 2004 at det ikke var noen sammenheng mellom mobilbruk og kreft. En internasjonal undersøkelse (INTERPHONE-prosjektet) – som hadde 13 forskjellige land som deltakere – viste at det ikke var noen sammenheng mellom mobilbruk og kreft. Sunn fornuft skulle også tilsi såpass, ettersom en mobiltelefon avgir knapt halvparten av strålingen som en analog telefon avgir.

Spørsmålet er derfor hva som er motivet bak skremselspropagandaen. Det er ikke noe nytt fenomen at man kan tjene penger på å skremme folk; da folk begynte å bli redde for global oppvarming, var Toyota raskt ute med å lansere Prius. Denne veier 200 kg mer enn en tilsvarende småbil og bruker ikke mindre drivstoff enn en vanlig bil på langkjøring. Allikevel er den «miljøvennlig» fordi den kjører utelukkende på elektrisitet mellom lyskryssene. Fortsetter debatten, går det ikke lenge før en eller annen mobilprodusent markedsfører en mobiltelefon med en «ny teknologi» som avgir mindre stråling.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg husker en gang da vi var på klassetur til Polen siste året på ungdomskolen i 2003. På bussturen hjemover, var et stopp på Checkpoint Charlie i Berlin mer eller mindre en selvfølge. Der kom jeg over en bod som solgte uniformer fra div. politistater i Europa. Jeg hadde bare ti euro i lommeboka, så valget ble en general-lue fra det øst-tyske luftvåpenet. Selv om Øst- og Vest-Tyskland for bare få år siden var adskilt av en enorm mur og førstnevnte var et brutalt marionetteregime for Sovjetunionen, var det ikke til å komme bort i fra at lua var både tøff og stilren – den var i tillegg tøffere enn noen lue man så i den norske hæren.

En ting har gått opp for meg de siste årene: De aller største drittsekkene i verdenshistorien, har også de aller tøffeste uniformene i verdenshistorien. Det har også vist seg i ettertid at mange regimer hadde enda tøffere uniformer enn Øst-Tyskland og av den grunn, har jeg laget en liste over de fem diktaturene som har hatt historiens mest prangende, flotte og majestetiske uniformer. Dette er ikke en hyllest til noen som helst diktator og jeg er hundre prosent klar over at uniformene er tøffe av helt feil årsaker. Allikevel tror jeg at de aller fleste vil si seg enige i at uniformene på denne listen vekker langt mer oppsikt enn klesplaggene til våre egne stortingspolitikere.

5. Augusto Pinochet (1973-1990)

Land: Chile   Politisk parti: Ingen (militærjunta)   Politisk ideologi: Konservatisme

Da Salvador Allende ble verdens første demokratisk valgte sosialistiske president i 1973, fikk det både Richard Nixon og mer autoritære chilenske konservatister til å se rødt. Dermed ble det til at general Augusto Pinochet fikk hjelp av CIA til å styrte den nyvalgte presidenten, for så å selv overta «tronen». Mens erkerivalen i øst i over et tiår hadde Cuba som sin bananrepublikk og Castro som sin marionette, kunne Nixon slå seg selv på brystet over å ha Chile som bananrepublikk og å ha en chilensk general som kjæledyr. Dette var også en av grunnene (Watergate var en annen) til at Nixon ikke hadde noe annet valg enn å gå av.

I tillegg til å styre hjemlandet sitt som en mafiaboss, hadde også Pinochet selv og hans soldater prangende uniformer for å vise hvor mektige den tidligere generalen trodde han var. Allikevel, uniformene er for generiske til å havne på førsteplass.

4. Francisco Franco (1939-1975)

Land: Spania   Politisk parti: Falange   Politisk ideologi: Konservatisme, med trekk fra fascisme

Francisco Franco var nok en general som søkte lykken i en politisk spent situasjon. Spania hadde i 1936 nettopp vært gjennom et valg, hvor partiet Folkefronten hadde vunnet en marginalseier. Samme året gjorde nasjonalister under kommando av Francisco Franco opprør mot den nåværende republikken, noe som førte til en borgerkrig som skulle vare i tre år. Francisco Franco søkte allerede første året hjelp fra både Italia og Tyskland det første året, noe som skulle føre til at den forrige regjeringen måtte kaste inn håndkledet i 1939. Geriljasoldater skulle allikevel kjempe mot Franco i flere år framover.

Francisco Franco forble Det 3. Rikets de-facto allierte gjennom hele 2. verdenskrig, dette til tross for at han hevdet å være nøytral. Allikevel er det enkelte sentrale forskjeller mellom Francos tankegang og tankegangen til fascistene. For det første ville han at den nye republikken skulle bygge på konservative og religiøse grunnverdier, til tross for at fascismen egentlig var en radikal ideologi som ville bryte ned den gamle samfunnet og bygge et nytt. Fra og med slutten av 50-tallet, fikk også Falange en mer markedsliberalistisk holdning, dette til tross for at fascismen tradisjonelt har vært en anti-kapitalistisk ideologi. Franciso Franco skulle sitte ved makten til sin død i 1975.

Mens Franco selv kledde seg som en konge, hadde militæret og statspolitiet mer minimalistiske, men fremdeles oppsiktsvekkende uniformer. Tar man i betraktning at de lignet veldig mye på uniformene som en liten mann med bart hadde bestilt til Tyskland, kan man allikevel ikke kalle dem originale.

3. Josef Stalin (1922-1953)

Land: Sovjetunionen   Politisk parti: KPSS  Politisk ideologi: Kommunisme

Josef Stalin overtok tronen etter Vladimir Lenin i 1922. I motsetning til hva mange tror, var Stalin et pseudonym som betyr «mannen av stål». Hans egentlig navn var Josef Vissarionovitsj Dzjugasjvili og han skulle med tiden bli kjent som Hitlers tvillingtyrann. Fram til sin død i 1953, skulle Stalin sørge for at 43 millioner mennesker mistet livet, deriblant i form av hungersnød, konsentrasjonsleirer og vanlige henrettelser. For opplysningens skyld, kan jeg nevne at AKp og RV (som nå er Rødt) snakket varmt om vedkommende så seint som i 1973.

I Sovjetunionen het det at alle skulle være like. Det vi derimot alle vet, er at «noen var mer like enn andre». Mest like av dem alle, var Stalin selv. Uniformene hans var ofte prangende og minimalistiske på en gang og viste at han så på seg selv som en viktig figur, men også at han hadde et «no nonsense»-syn på politikk. Uniformene til militæret og politiet ble designet for å være robuste og funksjonelle, men skulle allikevel hylle Stalins personkult. Designet skulle også varriere mye, avhengig av rang og bruksområde. Tøffest av dem alle, var offiseruniformene som var designet for å takle den sibirske vinteren.

2. Aolf Hitler (Godwins lov!) (1933-1945)

Land: Tyskland   Politisk parti: NSDAP  Politisk ideologi: Nasjonalsosialisme

Er det én person alle politiske ideologier (demokratiske så vel som despotiske) hater med grunn, må det være Doffen. Doffen er et levende bevis på hva en tyrann faktisk kan oppnå bare han er karismatisk nok og de aller fleste vet hvordan karrieren hans både startet og sluttet.

Det skal allikevel nevnes at både Lemmy og Prins Harry har rett i at uniformene ikke akkurat er stygge å se på. En ting er at det var fordi Hitler var et alvorlig tilfelle av stormannsgalskap, en annen ting er at uniformene fascinerte folk akkurat like mye som Hitlers karisma.

1. Muhammed Reza Pahlavi (1941-1979)

Land: Iran   Politisk parti: Ingen  Politisk ideologi: Ingen (absolutt monarki)

Dersom det finnes en stor tyrann folk ikke lenger husker mye om, må det være Persias siste Sjah –Muhammed Reza Pahlavi. Etter at den forrige persiske sjahen – Reza Pahlavi – ble arrestert i 1941, overtok sønnnen hans – Muhammed Reza Pahlavi tronen. Selv om de første årene under hans regime skulle bli preget av sosiale reformer, ble etter hvert alle politiske partier avskaffet, det hemmlige politiet SAVAK opprettet og en sterk personkult ble bygget. Selv om Persia skulle bli Midtøstens mektigste nasjon i sin tid, klarte aldri Pahlavi å gjøre landet til en stormakt. Allikevel hadde han en stormannsgalskap som stilte diktatorer flest til skamme; bl.a. gikk han under navnene «Kongen over alle konger», «Hans imperialske majestet» og «Lyset over arierene». I vesten var sjahen godt likt og han var en av flere tyranner som skulle tildeles St. Olavs Orden her i Norge.

Fallende popularitet blant folket, dårlig økonomisk planlegging og krisetider førte til at regimet ble styrtet i 1979 og Ruhollah Khomeini fikk den øverste makten. Fremdeles er Iran preget av stormannsgale ledere og korrupsjon, så revolusjonen fikk neppe det utfallet folket hadde håpet på.

Uniformene tok det beste fra klassiske uniformer fra 1700-tallet og tidligere og kombinerte det med det beste fra moderne general-uniformer. Resultatet ble uniformer som ropte «her kommer en stor kar!» mer enn både en Rolls-Royce og et eget palass kunne gjøre.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I april 2010 ble det skapt overskrifter da aske fra vulkanen Eyjafjallajökull la seg over store deler av luftrommet i Europa. Flyplasser ble stengt og den vulkanske asken ble en gullkalv som både aviser og politikere danset rundt. Historien gjenntok seg også i mai 2011 da vulkanen Grímsvötn (årets modell) også fikk et utbrudd. Et eller annet sier meg at det vil bli en «tradisjon» å kutte ned på flytrafikk hver gang en vulkan på island spyr ut aske framover.

Det spesielle med utbruddene til disse vulkanene, er at vulkanene ligger ved en isbre, noe som gjør at smeltede bergarter  raskere blir kjølt ned til glassfragmenter. Dette skulle angivelig være nok til å ødelegge motorene som finnes i et moderne fly og sende det rett i bakken, slik at alle passasjerene fikk en sikker død. Flyplasser ble dermed holdt stengt og de største flyselskapene skulle tape godt og vel 40 milliarder kroner til sammen i 2010 og dette vil sikkert forårsake tilsvarende tap i 2011. Denne beslutningen ble tatt over hodene til både folk og flyselskaper – av politikere som svært sjelden har utdanning som verken ingeniører, piloter eller avionikere. Derimot har statseide NSB tjent penger på askeskyen og har til og med problemer med å få kapasiteten på togene til å strekke til. Eventyret er ikke annerledes i andre europeiske land. For mange vil dette skape en illusjon om at politikere «bryr seg» og dette vil dermed øke populariteten deres. Kort og godt har man mye å tjene på å blåse et fenomen ut av proporsjoner og melke det for alt det er verdt.

Folk flest er ikke klar over hva Rolls-Royce-motorene og elektronikken som sitter i et Boeing- eller Airbus-fly faktisk tåler. Som vi alle vet, er luftrommet fullt av fugler. Disse flyr ikke i ti kilometers høyde slik som et charterfly, men er ikke uvanlige når man komme under skyene. En måke i marsjfarten til et charterfly veier syv tonn og selv om motorene som regel pådrar seg skader av et slikt sammenstøt, regner man med at én person fordelt på én milliard flytimer dør av at en fugl treffer motoren på et fly. Fly forårsaker ofte lyn som følge av at de flyr gjennom en tungt ladet sky; lyn har en spenning på mellom 200 og 1000 volt per millimeters høyde og selv om det ikke er ofte lynet treffer flyet direkte, har ingen fly på verdensbasis styrtet som følge av lyn siden 1967 (men det har faktisk skjedd en gang!). Flymotorene bombarderes hele tiden med ørkensand, hagl og ikke minst forurensning, avhengig av hvor man flyr. Hvor ofte hører man om fly som styrter pga. sandstormer i Kuwait?

Tar man i betraktning at ikke hele luftrommet er fylt til randen med glassbiter, men at det er snakk om biter som er mindre enn to millimeter i begrensede områder, vil det ikke være nok til å sende et fly i bakken. Vulkansk aske er ikke noe nytt fenomen anno 2010; man har kjent til fenomenet i flere hundre år og den forrige nevneverdige skaden på et passasjerfly som følge av aske, skjedde i 1989. Allikevel har det ikke skjedd ett eneste dødsfall som følge av vulkansk aske i en flymotor noensinne, heller ikke da Grímsvötn hadde sitt forrige utbrudd så seint som i 2004.

Hovedfrykten rundt askeskyen, er at den vil skape en slags sandblåsings-effekt i motoren og at glassbitene vil smelte fast. Dette har skjedd noen få ganger på 80-tallet i passasjerfly, men er et svært uvanlig fenomen, som flymotorer faktisk er laget for å tåle. At noe har skjedd, betyr ikke at man bør regne med at det skjer igjen i stor skala. For sammenligningens skyld kan jeg nevne flere farer som med større sannsynllighet vil skje:

1. Over 300 personer dør av trafikkulykker hvert år i Norge; en gjennomsnittlig person har en omgangskrets på 300 personer. Dermed er sannsynligheten stor for at en eller flere du kjenner vil dø i en trafikkulykke og muligheten er der for at det også vil skje med deg.

2. I fjor omkom 73 personer av branner i Norge. Alle vet at man ikke skal røyke på senga, men det er fort gjort å sovne forran TV-en når maten står i ovnen eller at et litt ustødig stearinglys velter som følge av bygningsarbeid i nærheten eller tyngre lastebiler som kjører forbi.

3. Mer enn 10 000 mennesker dør hvert år av kreft i Norge. Det er carcinogener i mye forskjellig nordmenn fortærer mye av, deriblant grillet mat, tobakk og små mengder i vanlig drikkevann.

4. Mer enn 100 personer drukner hvert år i Norge. Er man uheldig, skal det ikke mer til enn at man sklir i badekaret og slår hodet før man besvimer under vann.

Spørsmålet er da om man skal frykte askeskyer, som aldri har drept noen, når man «risikerer» å dø hver dag. Jeg tror vi kan glede oss til neste års modell får sitt utbrudd og flytrafikken instilles nok en gang …

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Igjen er vi midt i en intens debatt om piratkopiering.  Kulturbransjen ville for litt siden at det skulle åpnes for at private aktører skulle få overvåke andre personers internettbruk – og dermed få tilgang til IP-adressene til folk som lastet ned, slik at de skulle kunne saksøke og tjene enda mer penger. Et mer populært forslag blant politikere går ut på å gi høyesterett muligheten til å sperre visse nettsider, men også dette direktivet vil gi opphavspersonene rett til å lagre IP-adressen til pirater. I dette innlegget skal jeg forklare hvorfor «de på tinget» tar feil om piratkopiering.

Vi liker å innbille oss at det er stor forskjell på høyre- og venstrepolitikk; dette til tross for at både SV og FrP (som ikke støtter regjeringens forslag mot piratkopiering, men har mange andre sære meninger) er sosialdemokrater som ønsker en «nanny state». Forskjellen er allikevel at de ønsker en forskjellig form for nanny state; SV vil at staten skal være som en streng mor som«passer på» pengene dine, syr puter under armene på deg og vil at du skal leve livet ditt slik de mener er best. FrP vil på sin side at staten skal være en konservativt kristen far – som skal beskytte deg fra den «fæle Midtøsten», prakke på deg diverse dogmer og samtidig lære deg at elitisme er ok. En annen sentral faktor er at politikere flest på tinget ikke akkurat er unge; mange av dem var ferdig med utdanning og etablerte allerede før CD-plater og Commodore 64 var å finne i butikkene og mange av dem vet derfor ikke helt hva piratkopiering går ut på.

Det virkelige skillet ligger ikke mellom høyre og venstre (kort og godt sosialisme versus kapitalisme), men mellom henholdsvis liberalt og konservativt eller individualistisk og kollektivistisk. Så og si alle partiene på tinget (minus venstre) er forholdsvis konservative og små-kollektivistiske. Kollektivister har allikevel delte meninger om man skal piratkopiere eller ikke; den ene halvdelen mener at fellesskapet er best tjent med at kulturindustrien får holde på som den gjør – den andre mener at kultur tilhører alle og handler om mer enn bare penger.

Piratkopiering har eksistert så lenge det har vært fysisk mulig. «Pirat» ble et sleng-uttrykk man brukte om de som brøt det statlige monopolet på å publisere bøker allerede tidlig på 1600-tallet og var allerede dagligtale da lovene om kopibeskyttelse ble vedtatt i Storbritania godt og vel hundre år senere. Da kasetter ble populære på 70-tallet ble det til at piratkopiering var å «drepe» musikk og at det var tyveri. Man begynte å høre om kjendiser som snakket offentlig ut om piratkopiering og satte såkalte pirater i dårlig lys.

Det man derimot aldri leste om i magasiner, var artiser som talte for. Godeste Frank Zappa uttalte seg for piratkopiering og sa at den dagen folk sluttet å kopiere musikken hans, skulle han begynne å bekymre seg over penger. Zappa var ikke den eneste og bl.a. har skaperene av TV-serien South Park uttalt at serien deres aldri ville blitt populær om det ikke hadde vært for at tidlige episoder og filmklipp ble distribuert på nettet på 90-tallet. Også den kontroversielle lillebroren i Oasis, Liam Gallagher, har uttalt at han ikke ser problemet i piratkopiering og mener at andre skal slutte å sutre om det.

Mange kjendiser uttaler seg som sagt i mot piratkopiering og det er filmindustrien som syter og klager mest. Nå skal det også nevnes at flere skuespillere i Hollywood – selv om de er dyktige – også er fulle av seg selv. De kjører luksusbiler, bor i villaer og fyrer i peisen med Stradivarius-fioliner, men godtar ikke at folk som tjener en brøkdel av hva de gjør laster ned en film på nettet. Nå skal det også nevnes at store grunner til at Hollywood tjener mindre per film i dag enn for 30 år siden, er at filmer koster mer å lage (om man ser bort i fra unntak, slik som War and Peace). Gone in 60 seconds kostet 250 000 dollar i 1974; remaken i 2000 kostet 90 millioner dollar . Filmer i dag legger (generelt sett) ikke like stor vekt på skuespill og historie som de gjorde før i tiden heller og det som betyr mest for flere filmskapere i dag, er å presse mest mulig plagierte Matrix-effekter inn på halvannen time – som igjen gjør dem mindre fristende å betale for. Gode filmer er unntaket heller enn regelen og det samme gjelder musikk; ingen kommer til å huske Bruno Mars eller Erik og Kris på samme måte som man husker Queen, Elton John, The Beatles eller for den saks skyld 2pac.

Undersøkelser har vist at folk som piratkopierer også kjøper mer og jeg kan selv nevne at jeg har kjøpt flere av filmene jeg har lastet ned etterpå. En norsk undersøkelse fra BI gikk så langt som å hevde at de grusomme piratene hadde ti ganger så stor sannsynlighet for å kjøpe musikk digitalt. Diverse overprisede programmer (3D Studio Max, Adobe Photoshop m.fl.) kommer jeg derimot aldri til å betale tusenvis av kroner for. Det finnes open-source programmer som er nesten like gode, hvor utviklerene ikke sover i rennesteinen fordi de taper penger.

Sist, men ikke minst: Piratkopiering er ikke stjeling. Man stjeler ikke fra vinmonopolet om man lager vin selv,  man stjeler ikke pengene til mellomledd som MøllerGruppen om man bruktimporterer en Volkswagen selv og ingen DVD-plater forsvinner fra butikken om man laster ned filmer selv – ergo kan ikke dette være stjeling. Er du i mot våpenlegalisering, trenger du ikke å eie et våpen; er du Ottar-medlem og i mot strippeklubber trenger du ikke å besøke en og er du i mot piratkopiering er det ingen som tvinger deg til å laste ned noe som helst. Om alle passet sine egne saker, ville verden blitt et bedre sted.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende